Leksjon 17 Tilgivelse
Prinsipp 6: Evaluere alle mine forhold. Tilgi de som har såret meg, og gjøre opp for smerter jeg har påført andre. Unntaket er dersom jeg ved å gjøre dette skader dem eller andre.
"Salige er de barmhjertige." "Salige er de som skaper fred. (Matt 5,7 og 9)
Trinn 8: Vi satte opp en liste over alle de personene vi hadde gjort vondt mot og ble villige til å gjøre alt sammen godt igjen.
"Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.. (Lukas 6,31)
Trinn 9: Vi gjorde opp med disse menneskene når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre.
"Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg,24så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!" (Matteus 5,23-24)
Introduksjon
Vi skal nå fortsette å jobbe med evalueringen av alle våre relasjoner. Vi vil tilby tilgivelse til de som har såret oss, når det er mulig, og gjøre opp for skaden vi har påført andre uten å forvente noe tilbake.
Vi har diskutert hvordan 'gjøre godt igjen'. Nå vil jeg snakke om hva som kan blokkere, hindre, eller til og med ødelegge gjenopprettelsen: Den manglende evnen til å akseptere eller tilby tilgivelse.
Jeg tror vi alle er enig om at tilgivelse virker veldig bra og er en fin idë helt til vi må praktisere det.
En mann fortalte meg: "John, du vil ikke oppleve at jeg får magesår. Jeg tar bare tingene som de kommer. Jeg bærer ikke engang nag, - ikke engang mot folk som har gjort ting mot meg som jeg aldri kommer til å tilgi...." Riktig!
Jeg så en gang dette skiltet på en oppslagstavle ved en forretning: "Å gjøre feil er menneskelig; å tilgi er ikke en forretningsmessig framgangsmåte."
Det finnes nok er mange vitser om tilgivelse, men tilgivelse er ikke noe vi som er i gjenopprettelse kan ta lett på, fordi tilgivelse helt klart er Guds resept for den nedbrutte. Uansett hvor stor krenkelsen og fornærmelsen eller misbruket er, langs stien til helbredelse, ligger tilgivelse.
En av røttene til tvangshandlinger er smerte – begravd smerte.
I Prinsipp 1 lærte vi at det å late som om smerten ikke er der eller å si at det ikke plager deg mer, ikke vil løse dine problem. Jeremia 6,14 (TLB) minner oss på at "Du kan ikke lege et sår ved å si at det ikke er der!" "Lettvint helbreder de bruddet i folket mitt, de sier: «Fred, fred!» Men det er ikke fred."(2011)
Å se din fortid ansikt til ansikt og tilgi deg selv og de som ha såret deg, og gjøre opp for den smerten som du har forårsaket andre, er den eneste varige løsningen. Tilgivelse bryter sirkelen! Det fastsetter ikke alle spørsmålene om skyld, rettferdighet, eller rimelighet, men den tillater relasjoner å leges og om mulig starte på nytt.
Så nå skal vi snakke om de tre forskjellige måter å tenke tilgivelse på.
Tilgivelse
For å bli helt fri harme, bitterhet, sinne, frykt, skam og skyld, trenger du å gi og akseptere tilgivelse på alle områder i ditt liv. Hvis du ikke gjør det, vil gjenopprettelsen bli plassert eller stoppet og på den måten bli ufullstendig.
1. Den første og mest viktige tilgivelsen er utgitt fra Gud til oss.
Har du akseptert Guds tilgivelse? Har du akseptert Jesu verk på korset?
Ved Hans død på korset, ble alle våre synder visket ut – strøket ut, betalt; en gratis gave til de som tror på Ham som den sanne og eneste Høyere Makt, Frelser, og Herre.
Jesus ropte ut der Han hang på korset, "Det er fullbrakt" (Johannes 19,30).
Uansett hvor alvorlig vi kanskje har skadet andre eller oss selv, er Guds nåde alltid nok! Hans tilgivelse er alltid fullstendig!
Romerne 3,22-25 sier: " Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått."
Husk, hvis Gud ikke var villig til å tilgi synd, ville himmelen være tom.
2. Den andre slags tilgivelse er utgitt fra oss til andre.
Har du tilgitt andre som har såret deg? Denne type tilgivelse er en prosess. Du trenger å være villig til å bli villig, men for å bli virkelig fri, må du la gå av smerten fra fortidens skade og misbruk, som er forårsaket av andre.
Tilgivelse handler om å la gå. Husker du å ha spilt tautrekking som liten? Så lenge på hver sin side av tauet drar, så har du en krig. Du "slipper din ende av tauet" når du tilgir andre. Hvis du har gitt slipp på din ende av tauet så er krigen over, uansett hvor hardt den andre drar i sin ende. Det er over! Men inntil du slipper taket, så er du en fange – og i krig!
Tenk over hvem ditt sinne skader mest. Jeg skal gi deg et hint. Det er deg!
Tilgivelse setter deg i stand til å bli satt fullstendig fri fra ditt sinne, og tillater deg å bevege deg framover positivt i relasjonene.
Bibelen har mye å si om tilgivelse. Romerne 12,17-18 sier: " Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere."
Å forårsake en skade, setter deg under din fiende. Hevn over en skade setter deg likt med ham. Tilgivelse setter deg over ham. Men viktigere - det setter deg fri!
Forresten, - du har kanskje glemt noen som du trenger å sette på listen over "andre jeg må tilgi," - og som du kanskje trenger å tilgi: Gud, ja, du hørte rett. Gud.
Gud kan ikke synde og gjør ikke synd. Hans natur er perfekt hellighet i karakter og handling. Gud er perfekt i kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Men husk at Han elsket oss så høyt at Han gav oss en fri vilje. Han ville ikke at vi skulle være Hans roboter eller marionetter. Han ønsket at vi skulle elske Ham ut ifra vårt eget valg. Du trenger å forstå at den skaden andre gjorde mot deg, var ut ifra deres egen frie vilje. Det var deres valg, ikke Guds. Det var ikke Guds vilje. Når du forstår ordene "frie vilje", vil du forstå at ditt sinne mot Gud har blitt feilplassert.
Hans løfte i 1. Peter 5,10 er: " En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn."
Hvis du har vært et offer for seksuelt misbruk, eller følelsesmessig misbruk eller forsømmelse i barndommen, er jeg virkelig lei meg for den smerten du har lidd. Jeg føler med deg og har det vondt på dine vegne. Men du vil ikke finne den fred og frihet fra dine overtredere før du er i stand til å tilgi dem. Husk at å tilgi, på ingen måte unnskylder den skaden de har forårsaket deg, men det vil frigjøre deg fra den makten de har hatt over deg. Jeg har omskrevet Trinn 8 og 9 i de 12 Trinn for deg.
Trinn 8. Lag en liste over alle personer som har skadet oss og bli villig til å søke Guds hjelp i å tilgi våre gjerningsmenn/overtredere, så vel som å tilgi oss selv. Innse at vi også har skadet andre og bli villig til å gjøre ting godt igjen overfor dem.
Trinn 9. Tilgi oss selv og tilby tilgivelse til andre som har begått seg mot oss, innse at dette er en hjerteholdning, ikke alltid konfrontasjon. Gjøre noe direkte godt, spør om tilgivelse fra dem som vi har såret. Unntaket er at ved å gjøre så, ikke vil skade dem eller andre.
For å oppsummere, så trenger vi å akseptere Guds tilgivelse ved å akseptere hva Jesus gjorde for oss på korset, og vi trenger å tilgi og spørre om tilgivelse overfor andre.
3. Den tredje og siste type tilgivelse er kanskje den mest vanskelige for oss å gi.
Vi trenger å tilgi oss selv. Har du tilgitt deg selv? Du kan tilgi andre, du kan akseptere Guds tilgivelse, men du føler kanskje at skylden og skammen fra din fortid er for mye å tilgi.
Dette er hva Gud ønsker å gjøre med mørket i fortiden din: "Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull." (Jesaja 1:18-19)
Uansett hvor lite elsket eller verdiløs du føler deg, - Gud elsker deg! Dine egne følelser om deg selv, forandrer ikke Hanskjærlighet til deg.
La meg spørre deg et spørsmål: Hvis Gud selv kan tilgi deg, hvordan kan du holde tilbake/nekte tilgivelse overfor deg selv? Fakta er at jeg tror vi må tilgi oss selv, før vi ærlig kan tilgi andre. Det første navnet på listen din om å gjøre godt igjen, trenger å være Gud, det andre trenger å være deg. Hvorfor?
Svaret finnes i Matteus 22:36-39 hvor Jesus ble spurt:
" «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.'38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: 'Du skal elske din neste som deg selv.'"
Så, hvordan kan du elske eller tilgi din neste, hvis du ikke kan elske eller tilgi deg selv? Hvis du ikke har tilgitt deg selv, vil din tilgivelse til andre kanskje være overfladisk, ufullstendig, og gjort med gale motiver.
Egen- tilgivelse handler ikke om å tildele skylden til noen andre og la deg selv slippe løs fra kroken. Det er ikke en lisens for uansvarlighet. Det er ganske enkelt en innrømmelse om at du er menneskelig, akkurat som alle andre, og at du har kommet til den fasen i gjenopprettelsen hvor du er i stand til å gi deg selv større respekt.
Oppsummering
Ettersom du tar de nødvendige stegene for tilgivelse, vil du oppdage at du blir fri skylden og skammen. Du vil være i stand til å si: "Jeg er ikke perfekt, men Gud og jeg arbeider med meg. Jeg faller fremdeles, men med min Frelsers hjelp, kan jeg reise meg, børste av meg støvet, og prøve igjen.
Vi kan si: Jeg tilgir meg selv fordi Gud allerede har tilgitt meg, og med Hans hjelp kan jeg tilgi andre."
Når du tilgir deg selv, kan du ikke forandre fortiden, men med sikkerhet og uten tvil forandrer du framtiden!
